Whops. Fullstendig oppslukt i en lang arbeidsdag, glemte jeg i går hvilke plikter mandagen fører med seg. Men det er kanskje bedre med Endelig Tirsdag enn endelig aldri?
Jeg var på julebord i helgen (to faktisk, og nå tror jeg kanskje at nok er nok), og fikk servert historien om lutefisk. Hadde jeg ønsket, kunne jeg ha fått servert lutefisk også, men uten å helt sikkert vite, så tror ikke at jeg er noen fan. Men samma det. Det ble snakk om hvordan retten lutefisk oppstod. Hvordan kom noen på å putte gift i fisken, for så å sjekke om det smakte godt? Da kunne en av mine hyggelige bordkavalerer fortelle følgende om en av våre eldste matretter:
Hvordan oppstod lutefisken?

For de som ikke vet, så er lutefisk tørrfisk som blir behandlet med lut. Tørrfisken legges først i bløt i fem-seks dager, så i lut et par dager. Fisken har nå en giftig PH-verdi, og må igjen legges i bløt i 10 dager før du kan sette tennene i den.
Det finnes flere teorier om hvordan lutefisken oppstod. Den ene forteller om et tørrfisklager i Lofoten som ble truffet av lynet og brant ned. Tørrfisken ble liggende i asken, og det hele ble vått av regnet som som fulgte. De kunne ikke sende fisken til Italia, slik planen var, men å kaste den var heller ikke noe alternativ. Det stod ikke så bra til som det gjør med oss i dag, for den gang var det vanlig å spise mat som var uspiselig (snakk om motsigelse), så lenge den ikke var forgiftet. Det de så gjorde, var nok å vasket fisken grundig i vann eller å sette den på kok. Voila: Lutefisk.
Hvordan de så kom på å kombinere fisken med sirup og brunost, er et annet spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på....
Kilde: Jan og wikipedia
Nå har du noe å briefe med neste gang du er i lutfisklag.
Riktig god uke, godtfolk! :)

