BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

tirsdag 17. november 2009

Jenta som lekte med lighteren

Dagens tips: Når du snakker i telefonen og samtidig føler for å klø deg i ansiktet, bruk da noen annet enn lighter av typen lang telystenner.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjedde...

mandag 16. november 2009

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.” (mer info)

Er folkeskikk noe universelt? Nei, visse vanlige gester kan bety noe helt annet alt etter hvor hen i verden du befinner deg. Her er et par eksempler:
  1. I Kina, Taiwan og store deler av Østen blir det å rape sett på som et kompliment til kokken og et tegn på at du har spist godt og satt pris på måltidet.
  2. I de fleste asiatiske land blir et visitkort sett på som en forlengelse av personen det representerer. Bretter du kortet, skriver på det eller putter det i lommen uten å se på det blir det sett på som mangel på respekt for den som gav det til deg.
  3. Et kraftfullt håndtrykk blir i Vesten sett på som et tegn på selvsikkerhet og makt, men i Østen, særlig i Phillipinene blir det sett på som et tegn på sinne.
  4. Ortodokse jøder vil ikke ta personer av motsatt kjønn i hånden, mens en kvinne med sterk muslimsk tro ikke vil ta en mann i hånden. En muslimsk mann vil gjerne ikk ta en ikke-muslimsk kvinne i hånden. I disse kulturene blir det ofte unngått å ta på mennesker av motsatt kjønn dersom de ikke er i familie.
  5. Når du spiser i Kina, ikke spis opp all maten på tallerken - det blir nemlig ansett som dårlig mannerer for verten hvis han/hun ikke fortsetter å fylle på når det blir tomt. I stedet bør du la litt mat ligge igjen etter hver rett som et symbol på takknemlighet for for vertens generøsitet.
  6. Å tygge tyggegummi offentlig blir i mange steder av verden, særlig Luxembourg, Sveits og Frankrike sett på som vulgært. I Singapore har de fleste typer tyggegumi vært ulovlig siden 1992 etter at man ble lei av å skrape den ferdigtygde massen vekk fra fortauene.
Syns du dette var interessant? sjekk ut denne Endelig Mandagen fra Januar i år.

Ellers ønsker jeg deg en riktig god mandag og kommende uke!
Make it a winner :)

søndag 15. november 2009

The end is near, og den er god

I går var jeg ute på en fantastisk koselig helaften med Magnus. Sushi og sjøkreps på Sushi Bar. Nam. Jeg stemmer for Sushi som ny nasjonalrett.

Deretter dro vi på kino for å overvære verdens undergang i filmen "2012". Underholdningsmessig var scoret den høyt, men på troverdighetsskalaen havner den desverre lang, laaangt ned. (det bør jeg strengt talt være glad for, hadde det vært troverdig kunne det kanskje ha påvirket min ellers gode nattesøvn).

For de som ikke vet det, så handler den filmen om at verden går under i 2012, akkurat slik som Mayakalenderen har spådd hele tiden og som forbausende mange mennesker tror på på alvor. (På ordentlig altså, ikke bare i filmen).

Det som er så betryggende å tenke på, er at dersom vi, f.eks. i år 2012, skulle befinne oss i den situasjonen der verden virkelig er på vei under, så kan fortsatt stole på disse klisjeene:

  • Katastrofen alltid kommer før enn antatt. (altså, vær tidlig ute og alltid beredt)
  • Det alltid er en gærning som har visst det hele tiden, men han er det jo ingen som tror på uansett. (du gjør altså lurt i å høre på gærninger fra nå av)
  • John Cusack er alltid helt og henger du med han kan du ta det helt med ro. Selv om grunnen du står på revner, biler og bygninger faller fra oven og verden bokstavlig talt raser sammen, så vil du aldri bli truffet, men komme gjennom det hele uten en skramme.
  • Til tross for verdens undergang trenger du bekymre deg for søvnmangel, du vil ikke ha noen problemer med å slappe av og ta deg en blund innimellom all den strabasiøse kjempingen for livet.
  • Når din kjære ektemannen dør, så er det bare å glemme han og sporenstreks gå tilbake til eksmannen, og sammen med barna bli en stor lykkelig familie igjen. (eksmann er kanskje forkortelse for ekstramann?)
  • Det lønner seg å være snill, hjelpsom og moralsk for da overlever du, + at du får damene. (bortsett fra hvis du er president, da ofrer du livet for landet. Ikke det at det hjelper noen, men likevel)
  • Ikke stress, du rekker alt du må gjøre, men bare i aller siste sekund. (så fremt du er en av de greie da, selvfølgelig. Hvis du ikke er grei, så rekker du det akkurat ikke)
  • Det ender alltid godt til slutt. (når til og med verdens ende har en god ende, da kan vi vel konkludere med det?) Og når enden er god, er allting godt, er det ikke?
Eller hva tror du?

torsdag 12. november 2009

Den som venter...

Har du lagt merke til at...

  • Kjeler du passer på ikke vil koke før du snur deg og gjør noe annet?
  • At telefonener du vil skal ringe forblir tause helt til du går i dusjen?
  • At tiden når du venter på noe, godt eller vondt, er lengre enn ellers?
  • At når noen skal ta bestemmelser som vil avgjøre din skjebne for året som kommer, så vil de ha en tendens til å bli rammet av langtidssykdom, noe som fører til stadig utsettelse og til at du forblir sittende på pinebenken, nervøs, redd, spent og neglebitende?
Ok, den siste var kanskje ikke like universell, men mer en personlig erfaring fra den siste uken. Jeg liker å ha kontroll, men akkurat akkurat nå er det ikke jeg som har føringen, det er noen andre som holder krittet som skal skisserer en viktig del av min fremtid. Min jobb er å smøre meg med tålmodigheten og vente. Og vente...

Er dette meg...? (hvis du ser nøye etter, så ser du at det faktisk er et bilde av meg) Spørsmålet er om det forblir bare et bilde eller ei.


Den som venter får se. Og hvis det er slik at det jeg venter på er noe godt, så venter jeg heller ikke forgjeves. I morgen kanskje?

P.s. Den ene strengen på gitaren min røk, forresten. Synd, jeg var veldig godt i gang og kunne synge og spille "Merchedes Benz" helt perfekt. Tro det eller ei! Tror du det? Eller ei?

tirsdag 10. november 2009

Camilla tester og gir tilbakemelding til Vamp

I går kveld hadde jeg en musikals åpenbaring.

Jeg overdriver ikke, jeg fikk virkelig øynene opp for et band jeg hadde minimal kjennskap til fra tidligere, og som jeg, for å være ærlig, ikke trodde var helt min greie, nemlig Vamp. (puh, lang setning)

Jeg fikk meg en en real positiv overraskelse, det var jo bra. Nydelig faktisk, det var musikk jeg virkelig kan like. På tross av at jeg på forhånd kun hadde hørt èn sang før (Tir N'a Noir), så nøt jeg virkelig musikken og oppdaget flere nydelige melodier. Blant annet disse to rolige:





De har definitvt skaffet seg en ny fan - meg.

Så da jeg tilfeldigvis støtte på den unge Vampvokalisten på SATS i dag, hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte snakke med han:

Jeg: "Hei! Du... enten så ligner du veldig, eller så spiller du i Vamp?"
Han (Paul heter han visst):
"Hehe, ja, eg gjær det ja".

Så jeg fortalte at jeg "oppdaget" Vamp først i går, men at jeg var riktig så fornøyd med både musikken og konsertopplevelsen og at jeg hadde hørt på "Amanda" i hele dag. Og det syns han var kjekt å høre!

Hva jeg ikke fortalte, var at jeg i går ble inspirert til å ta opp gitarspillingen igjen. (Viktig å ikke overdrive entusiasmen og fremstå som overivrig og smågal). Men det ble jeg. Inspirert av den vakre gitarspillingen altså . Fiolinspillingen også egentlig, men den la jeg for alvor på hylla i en alder av 7.

I dag har jeg vært og lånt meg gitarbok. Stay tuned, så får du se hvordan det utarter seg ;)

mandag 9. november 2009

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.” (mer info)

Kom over denne saken helt tilfeldig i går, og bestemte meg for å bruke ukens Endelig Mandag til å dele den med dere:

MusicianOppfatning

Noe å tenke over...

Washington, DC Metro Station, en kald Januarmorgen i 2007. Mannen med fiolinen spilte seks stykker av Bach i ca 45 minutter. Mens han gjorde dette passerte omkring 2000 mennesker gjennom stasjonen, de fleste på vei til arbeid. Etter tre minutter legger en middelaldrende mann merke til at det var en musiker som spilte. Han saknet ned og stoppet et par sekunder før han fortet seg videre for å rekke det han skulle.

4 minutter senere:

Fiolinisten mottar sin første dollar: uten å stoppe kaster en kvinne pengen i hatten og haster videre.

6 minutter:

En ung mann lener seg mot veggen og lytter til ham før han ser på klokka og fortsetter å gå igjen.

10 minutter:

En 3 år gammel gutt stopper, men moren drar han travelt i han. Barnet stopper for å se på fiolinisten igjen, men moren dytter hardt og barnet fortsetter å gå mens han hele tiden snur på hodet og ser seg tilbake. Denne handlingen ble repetert av flere andre barn. Alle foreldrene, uten unntak, tvinger barnet til å forte seg videre.

45 minutter:

Musikeren spiller kontinuerlig. Bare 6 mennesker stopper og hører en kort stund. Omtrent 20 gav penger, men fortsatte i samme fart. Han samler til sammen inn 32 dollar.

1 time:

Han avslutter spillingen og stillheten tar over. Ingen legger merke til det. Ingen applauderer og det er ingen anerkjennelse å spore noe sted.

Ingen visste at det, men fiolinisten var Joshua Bell, en av verdens største musikere. Han spilte et av de mest intrikate stykkene som noen gang har blitt spilt, og det med en fiolin som var verdt 3,5 millioner dollar. To dager tidligere hadde Joshua Bell solgt ut ut en forestilling i en konsertsal i Boston. Hver billett kostet gjennomsnittelig 100 dollar.

Dette er en sann historie. Det var Washington Post som arangerte Joshua Bells uannonserte opptreden på metrostasjonen som en del av et sosialt eksperiment om oppfatning, smak og folks prioriteringer.

Spørsmålene som dukket opp:

*I vårt dagligdagse miljø, til en upassende tid, oppfatter vi skjønnhet?

*Stopper vi opp for å verdsette det?

*Gjenkjenner vi talent i en uventet sammenheng?

En av de mulige konklusjonene fra dette eksperimentent kan være denne:

Hvis vi ikke har et øyeblikk til å stoppe og lytte til en av verdens beste musikere som med et av de vakreste instrumentene som noen gang har blitt laget spiller noe av den fineste musikken som noen gang har blitt skrevet...

...Hvor mange andre ting går vi glipp av?

Kilde: bitsofwisdom.org


Definitvt noe å tenke over! Ha en flott uke :)

søndag 8. november 2009

Tester babytekket

I dag har jeg, pappen og Caroline vært på besøk hos mormor på Byåsen. Mormor er ikke den eneste slektningen vår som bor der, onkel og søskenbarn har vi og.

Nyeste tilskudd i familien er min kusine Ingrid Rebecca på 6 mnd. Jeg har ikke særlig erfaring med ordentlig små barn. For å være helt ærlig har jeg null, jeg har knapt holdt en minibebbiss før. Men jeg synes jeg fikset det ganske greit, det er i allefall ingen tårer å spore på dette bildet.
Caroline fikk også øvd seg. Legg merke til den oppmerksomhetssyke, kranglete linselusa av en kattunge:


Etter mormorlunchen hadde jeg og Caro hadde tenkt oss rett på spinning, og vår 9 år gamle fetter lurte på hvorfor vi måtte trene på det: "Koffer ska dokker det, kan itj dokker å sykle?"


Barns logikk er herlig. Og når man tenker over det, så er det jo ganske ulogisk å sykle og sykle uten å komme av flekken. Meningsløst for et barn, det kan jeg lett forstå. Men vi kan se på det som øving, sykkeløving. Så i dag har jeg øvet meg på å sykle i 45 og deretter øvet jeg meg på å løpe i 35 minutter. Øvelse gjør mester, men utlært blir jeg nok aldri. Digg er det uansett :)


lørdag 7. november 2009

Pappa is in town

Denne helgen har pappa tatt turen til Trondheim by for å besøke meg og søs. Det ække hver dag. Ikke hvert år heller faktisk, så desto hyggeligere at han tok turen.

Bestemte meg for å la han få oppleve Trondheim på mitt vis. Det betyr selvfølgelig en rusletur rundt elva i elva i finværet. Det betyr også Dromedarkaffe `to go`. Den måtte selvfølgelig drikkes på mitt vis, med sugerør mens vi spaserte og nøt høstsolen. (angrer på at jeg ikke foreviget akkurat det med sugerørskaffen).
Pappa heter Lennart. I tilfelle du lurte :P


Selv om jeg har gått den runden flere ganger i uken de siste månedene, ble det litt som å oppleve det hele på nytt i dag. For er det noen som får med seg hva som foregår utenfor løypa, ja så er det pappa: "Jøss, se på dette, det må være en helt ny takrenneoppfinnelse - genialt!" "Se der da, her har du flere hus på rad med vindmåler... kanskje det er her metrologene bor?", "Nei, så fint, her bygger de et nytt hus som ser ut som det er veldig gammelt". Osv osv. Jeg tok meg i å tenke at selv er jeg helt håpløs til å legge merke til omgivelsene rundt meg.

Pappa: "Hva er det i den bygningen rett over gata for leiligheten din, det ser ut som en skole?"

Jeg: "hmm... vet ikke helt, jeg har bare bodd her i tre år."

Der har du meg. Men uansett, etter rusling ble det litt shopping. Far fikk både påbegynt julegaveshoppingen og kjøpt seg skjorte og sko. Og sist men ikke minst; lunch på mitt foretrukne lunchsted Godt Brød. Rundstykker med så mye pålegg at det kreves ekstra stor gaphøyde for å kunne få i seg. Nam.

Nå ligger far på sofaen og slækkern etter en hel dags spasering. Om ikke lenge skal vi ut og spise på Bryggen Asian Cooking. Jeg, Caroline, hennes kjæreste og min kjæreste. Og pappa seff:)



Ha en fin lørdag godtfolk! :)

onsdag 4. november 2009

Jeg har blitt utfordret....

Jeg har blitt utfordret av Midnight og Girl of Norway!

Reglene er som følger:
1. Skriv 10 ting om deg selv
2. Legg ut et bilde som er et av dine beste minner og fortell om det.
3. Legg ut enda ett bilde du ikke liker og ett du liker.
4. Utfordre 5 til


Here it goes:

  • Jeg lærte meg å gå da jeg var 9-10 mnd gammel. Siden har jeg fortsatt å øve. En skulle tro jeg var ferdig utlært, men jeg snubler og går på trynet alt for ofte til at det er tilfellet.
  • Jeg er en elendig koffertpakker, og dette er meg HVER gang jeg skal på tur.
  • Jeg har et utmerket sovehjerte og kan sove hvor som helst, når som helst.
  • Jeg har dilla på alt som har med chilli å gjøre. Ikke bare i mat, men i kaffe, te og drops. Mye vil ha mer og snart tar jeg nok fyr.
  • Jeg fikk gitar til 23årsdagen min fordi jeg ville lære å spille mer. Foreløpig kan jeg ikke mer enn hva jeg kunne (jeg tror egentlig jeg kan mindre), og bruker den som veggpynt og for å gi gjester et inntrykk av at jeg er musikalsk.
Er det slik den brukes...?
  • Jeg har aldri prøvd noen form for tobakk eller narkotikum og har ingen ambisjoner om å gjøre det heller. Rusa på livet da veitu ;)
  • Jeg er veldig punktlig når det gjelder avtaler, og selv når jeg planlegger å komme for sent for å "ta igjen" på de som alltid lar meg vente - ja, så kommer jeg tidsnok og først likevel.
  • Som liten unge skrek jeg til jeg svimte av og datt pladask i bakken. Ofte. Nå tilhører det sjeldenhetene. Både skrikingen og avsvimingen.
  • Jeg, min mor, min mormor og min oldemor er alle jomfuerjenter, (jada, en hel del mirakelfødsler i min familie) og jeg føler meg forpliktet til å få en datter med samme stjernetegn. Det må enten planlegges meget godt, eller jeg må kjøre på med en hel skokk med unger og håpe på det beste.
  • Jeg er overbevist om at alt som hender meg og alle som kommer inn i livet mitt, gjør det av en grunn.

Et bilde med gode minner:

Dette bildet er fra jeg studerte i De dominikaske republikk forrige semester. Det er tatt på en på roadtrip da vi blant annet besøkte Bacardi island. Her er vi samlet en super gjeng, vi drikker piña coladas ut av fersk ananas og nyter karibien i fulle drag. Legg merke til de redselsfulle palmebladhattene. Nå kjenner jeg at jeg fikk fikk bortlengsel...

Et bilde jeg ikke liker:

Dette bilde liker jeg ikke. Av overfladiske grunner; det er ikke særlig flatterende. Av viktigere årsaker; jeg var ikke særlig god form akkurat på det tidspunktet. Til dags dato er dette min eneste innleggelse på sykehus. Her gruer jeg meg til en gastroskopisk undersøkelse, og for de som ikke vet hva det er håper jeg dere slipper å finne det ut. Det er ikke veldig deilig. På den positive siden: jeg fikk kjøre ambulanse og med rett medisin ble jeg fort frisk og fin igjen.

Et bilde jeg liker:

Disse bildene liker jeg fordi det er det beste, nyeste og definitvt artigste gruppebildene tatt av gamle Trondheimsgjengen min. Her befinner vi oss på jentetur i Riga. 7 venninner + 1 studioleilighet = gøy. Vi brukte ca 30 forsøk på å få til disse akrobatiske poseringene. Ble fine da, eller hva?


Og det var det! Da sender jeg ballen videre til Silje, Nutristina, LiseLyse, Jostein og Løvinnen,


tirsdag 3. november 2009

Noen dager, når jeg spiser frokost og leser Aftenposten, må jeg le høyt for meg selv. Det er sjelden av nyhetene, men som oftest av Wulffmorgenthaler. Sånn som da jeg kom over denne:


Og denne:

Trykk for å se de større

Ha en finfin tirsdag:)

mandag 2. november 2009

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.” (mer info)


Ukens Endelig Mandag er en liten historie for alle de travle menneskene der ute.



Det var en gang en sterk tømmerhogger som søkte jobb hos en tømmerkjøpmann. Han fikk jobben. Jobben var godt betalt og arbeidsforholdene gode. Av den grunnen bestemte tømmerhoggeren seg for å gjøre sitt aller beste.

Sjefen hans gav han en øks og viste han området hvor han skulle jobbe.

Den første dagen brakte han inn 18 trær.

"Gratulerer!" sa sjefen. "Fortsett slik"

Veldig motivert av sin sjefs ord, prøvde tømmerhuggeren hardere, men kunne bare bringe inn 15 trær. Den tredje dagen forsøkte han enda hardere, men fikk bare innbrakt 10 trær. Dagene etter tok han inn færre og færre trær.

"Jeg må ha mistet min kraft", tenkte tømmerhoggeren. Han gikk til sjefen og unnskyldte, sa at han ikke kunne forstå hva som skjedde.

"Når var sist gang du slipte øksa di?" spurte sjefen.

"Slipe? Jeg har ikke hatt tid til å slipe øksa mi, jeg har vært for travel med å hugge trær..."



Hva enn du driver med i hverdagen; husk og ta deg tid til å slipe redskapen din iblant. Lykke til med ukens fangst :)


lørdag 31. oktober 2009

Luksuslørdag

Da jeg våknet lenge før planlagt i morges fikk jeg for meg at jeg skulle rydde i klesskapet. Rakk å gå gjennom 1 av 3, rydde og sortere. Det er nemlig ikke alt som er like aktuelt lengre og noen av mine tidligere bekledninger kunne trygt doneres til Fretex. Så nå kan jeg skilte med bedre skapplass og flotte tellekanter. Hvis det skulle være av interesse. Å telle kanter altså.

At jeg hadde fått unnagjort dette allerede før spinningen kl 11 tydet godt for resten av dagen. Var heldig og møtte Marianne på SATS og la planer om cafebesøk. Cafebesøk ble til rusletur rundt elva (igjen), og videre til shopping i midtbyen. Etter morgenkvistens ryddesjau har jeg jo litt ekstra skapplass. Kjenner jeg meg selv rett vil ikke det vare særlig lenge.

Forresten; er det ikke litt tidlig å tenne julelys i trærne? Jeg vet at julemarsipanen og pepperkakene for lengst er på plass i butikkhyllene, men julebelysning? Det lurer meg i julestemning og det kan umulig vare helt til 24.12. Det er jo fortsatt oktober. Jeg la merke til at Zara hadde tatt inn juletreet allerede. Kan de ikke det minste vente til halloween er over? De gjør i alle fall lurt i å kjøre plastikktre, hvis ikke ville de ha måttet skifte det ut x antall ganger før den ordentlige jula setter inn.

Men samme det!

I kveld er det selveste halloweenaften. Jeg har ikke tenkt å kle meg ut som verken julenisse eller greskar, men HVIS jeg skulle ha kledd meg ut, så ville jeg ha kjørt reprise på atwoman. Det kostymet ble kjøpt på loppemarked og har vært en suksess for meg og alle som har lånt det (og det er ikke få).

Men det skal jeg altså ikke, jeg skal ta det ganske med ro med seriemarathon i heimen. Jeg og Ingri har nemlig gitt oss i kast med The Wire. Nå venter jeg bare på henne så jeg kan gjøre som Tøflus og snurre film :)

Jeg forresten samme innstilling til Halloween i år som i fjor, så det er ingen vits i ringe på døra her. Med mindre du er interessert i fruktsalat og oppkappede gulerøtter da:P

fredag 30. oktober 2009

Hva nå?

Ferdiglest:
Kanskje Camilla Läckbergs aller beste bok så langt, jeg klarer helt å ikke bestemme meg. Hun skriver og bygger opp bøkene sine på en slik måte som gjør at hvert lille kapittel ender med at du er nødt til å bare lese ett til. Og ett til. Og så videre. Helt til du sovner fordi det er langt på natt, eller fordi du blir tvunget til å avbryte av andre grunner. Jeg har anbefalt henne før og jeg gjør det igjen.

Denne boken avsluttes også med en cliffhanger; jeg er nødt til å begynne på neste bok. Nå. Bare synd at den ikke har kommet ut på norsk enda. Nå har det slik at jeg er 1/8 svensk. Jada, det er helt sant, la ikke mitt helnorske utseende lure deg. Man skal ikke kimse av slikt, og kanskje er det på tide jeg utforsker mine røtter og mine forferdres språk. Kanskje neste leseprosjekt bør bli "Fyrvaktaren" - på svensk.


Hvis ikke, har du andre forslag til hva jeg bør lese?

torsdag 29. oktober 2009

Dagens motto:

onsdag 28. oktober 2009

Verdier opp til vurdering

I dag har jeg deltatt på Verdikonferansen 2009.


Den viste seg å være verdifull, på tross av at den var gratis. Med foredragsholdere som Erik Hamren og Marit Breivik (av alle 500 tilstedet satte hun seg forresten ved siden av meg:P), og underholdere som Ida Jenshus og Samsaya, var konferansen en begivenhet jeg er glad for at jeg fikk med meg. Jeg har vanligvis vanskelig for å holde konsentrasjonen under lengre økter med foredrag, men i dag fikk jeg med meg alt (tror jeg). Jeg tror også jeg, så vel som mange andre, har godt av å bli påminnet litt om at verdivalg er faktisk det - et valg.


Noe jeg kommer til å huske en stund, er Hamrens utalelser om det å ha mot til å gjøre noe man er egentlig er litt redd for. I perioder er jeg flink på å utfordre meg til å gjøre noe jeg har ikke har lyst til fordi jeg ikke tør. Gjerne en liten ting hver dag. Jeg skal ta opp igjen den tråden igjen nå. Vet du hva? Jeg begynte i går :)

Og apropos gode verdier:
Tre gode venninner (Caroline, Marianne og jeg) på rundtur rundt elven (for 4. gang på èn uke).
I kveld skal vi og våre tre respektive ledsagere ut og spise wok på Kos. Vennskap og wok, det er ikke så dumme verdier det heller :)

søndag 25. oktober 2009

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.”(mer info)

Til denne ukens Endelig Mandag har jeg sporet opp opprinnelsen av noen gode gamle uttrykk som etter min mening brukes alt for sjelden nå til dags:


Bånn i bøtta
Betyr det absolutte bunnivå. Utrykket kommer fra seilskutetiden da maten om bord ble lagret i tønner. Mot slutten av en lang seilas var innholdet i bøttene av dårligere kvalitet, og den ble verre etter hvert som man nærmet seg bunnen. Nam!

Full som en alke
Betyr å være svært beruset. Et maritimt uttrykk som antas å ha sin bakgrunn i at mange alkefugler har en særlig sjanglende og ustø gange. (litt som måker matet med alkoholdyppede brødbiter:P)

Hespetre
Intet kompliment, men betyr stygg eller vrien kvinne. Spunnet ullgarn ble tidligere oppbevart som hesper eller nøster og ble sveivet av snellene på et hespetre, et stativ som holdt en sveiv og et overtre med fire armer. Fasongen på denne garnvinden ble så brukt i overført betydning om kvinner som hadde slik fasong, eller som kunne være like leie å holde styr på som den.

Tøysekopp
Ordets betydning kjenner de fleste, men at andre del av ordent kommer fra det tyske ordet "kopf", som simpelthen betyr hode, visste du kanskje ikke. En tøysekopp er rett og slett et tøysete hode.


Nå vet du hvor de stammer fra, da er det bare å ta dem i bruk igjen! :)
Ha en alle tiders mandag og en finfin uke:)

fredag 23. oktober 2009

Gratis kreftvaksine?

Nå er det jammen lenge siden jeg har holdt på med arbeid på stand, men i går fikk jeg prøvd meg igjen. Og denne gangen for en veldig god sak.


I går hjalp jeg nemlig Medicus med å rigge stand på Gløshaugen for å verve deltakere til den nye HPV-vaksinestudiet. For de som ikke har hørt om den, så er det vaksinen mot HPV-virus, et virus som kan føre til livmorhalskreft. Fra denne høsten gis den til 13årige jenter i skolen. Nå holder de nå på med å utprøve en enda bedre og mer effektiv versjon av denne vaksinen. Og her kommer du inn i bildet, hvis du vil :)


For hvis du deltar vil du i tillegg til å få en vaksine du har god bruk for, få nøye helsesjekk og god oppfølging av innmari greie mennesker (jeg kjenner dem, så dette kan jeg personlig skrive under på). Vaksinen er ellers ganske dyr, men på denne måten får du den og behandlingen helt gratis.

Det er fortsatt ledige plasser, så hvis du har lyst og mulighet så anbefaler jeg deg å se litt nærmere på det! Hvis du er skeptisk, eller har lyst på mer info, så kan du lese artikkelen som Adressa nettopp skrev her og her :)

tirsdag 20. oktober 2009

O høst med din glede og barnlige lyst

Dager som i dag kjenner jeg at jeg igjen blir forelsket i byen min. En dag som dette i ny og ned veier opp for de mindre fine værdagene som Trondheim desverre har et flertall av. Før dagens obligatoriske økt på SATS tok jeg meg en løpetur rundt elva mens jeg knipset som en galning for å forevige inntrykkene. Vakrere høstdag skal du lete lenge etter.


Trykk for å se bildet stort

Jeg kjenner jeg blir glad langt inn i sjela av slike dager. Noe annet som lyste opp min hverdag var da jeg oppdaget Camilla Läckbergs siste bok tilgjengelig på ukeslån på biblioteket. Jeg har stått på venteliste på i månedsvis og har fortsatt 53 foran meg i køen. En uke, den fikser jeg lett! Klar, ferdig, les!

Små barn små gleder! Snart får jeg besøk av mine vakre veninner til jentekveld med Greys og enda flere gleder:)

mandag 19. oktober 2009

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.”(mer info)


There are som many people out there who will tell you that you can`t. What you`ve got to do is turn around and say "watch me".


Ønsker dere alle en super mandag og tipp topp uke :)

søndag 18. oktober 2009

Camilla tester mesterskap i bodybuilding

Jepp, det stemmer. De fleste av dere var kanskje ikke klar over det faktum at jeg bygger. Bygger kropp altså. Det kunne ikke du vite, jeg har jo ikke nevnt det her tidligere. Det er også lenge siden jeg har postet bikinibilder, så jeg kan forstå at det kommer litt overraskende på. Men her kan du se selv:
Fra dårlig spøk til alvor. Av pur kuriositet ble jeg med Cath for å overvære Nordisk Mesterskap i Bodybuilding og Bodyfitness 2009. Arrangementet ble nemlig avholdt her i Trondheim på lørdag. Jeg har aldri vært med på noe lignende, og kan bare beskrive det med ett ord: FASCINERENDE.

Fascinerende i den forstand at jeg så og jeg så, men likevel ikke fikk meg til å forstå at dette var ordentlige mennesker der oppe på scenen. De ser jo ut som enten utenomjordiske vesener eller som spill levende actionfigurer, men de er altså ordentlige mennesker med en, etter min smak, litt spesiell hobby.

Jeg er glad i å trene styrke selv, og jeg syns det er fint å være muskuløs. Men grensen går, for min del, litt før dette. Jeg vil ikke se slik ut selv, og jeg blir ikke tiltrukket av de som gjør det. Jeg må innrømme at jeg sannsynligvis hadde tisset på meg hvis jeg hadde møtt en av disse i en mørk bakgate. Damene også. Kanskje mest dem. De kunne lett knipset meg til andre siden av byen om de ville.


Uæææ...



Mine egne bilder fra konkurransen ble dårlige, så jeg har lånt disse av iform.no mer om konkurransen, bilder og videosnutter her.


Slik foregikk til eksempel dømmingen av bodybuildingen: Gjennomgang og stramming av diverse muskelgrupper mens de alle stod på rad og rekke på scenen. Deretter individuell, usjenert showdans akkopagnert av selvvalgte sanger som "Kaptein Sabeltann". Runden avsluttes med at alle deltakerne i den aktuelle klassen får 1,5 minutt til å bokstavlig talt flekser fritt om kapp med hverandre. Her er det lov å briefe. Påbudt mener jeg. Her forekommer det også en del forsøk på å stjele oppmerksomhet ved å stille seg fordan de andre deltakerne. Det ser ganske teit ut. Dommerne dømmer og vinnerne kåres.

Underholdningsmessig syns jeg showet hold stand. Jeg ble underholdt og kjedet meg ikke et sekund.

Hva jeg har lært og konklusjonen av det hele:
  • At det er forskjell på athletic fitness, body fitness, body building classic og body building.
  • At den påsmurte brunfargen ikke er der fordi det er så innmari fint å se ut som man er dyppet i gjørme, men fordi man ser muskeldefinisjonene bedre.
  • At ikke bare muskelmenn kommer og ser slike konkurranser, men også familier med barn, eldre og "vanlige" treningsinteresserte som meg selv.
  • At tross alle musklene damene i body fitnesskategorien viser på scenen, så er de egentlig bittesmå. Dette vet jeg fordi to av dem satt seg ved siden av meg etter de hadde vært på scenen.
  • At de før konkurransen har levd på knallhard diett i mange måneder, og siste døgnet også uten vann, men at de etter konkurransen gjerne spiser både baguetter og sjokoladekjeks.
  • At brokkoli er bodybuiliderføde.
  • At dette ikke er noe for meg.

Men fortsatt, veldig fascinerende.

Hva syns du om kroppsbygging, fint eller ikke?

fredag 16. oktober 2009

Vaskemaskin i revers?

Apropos gårsdagens tema, "teknisk anlagt?"...

På tirsdag onsdag skrøt jeg av storvasken min.
Om at jeg vasket gardiner og sofaens avtagbare trekk i vaskemaskinen, og om hvor flott og fint det ville bli. Det ville det også blitt, hadde det ikke vært for at trekket til sofa nr 2 kom ut ferdigvasket og skittent.

Ja, skittent. Sofaene mine er i utgangspunktet hvite. Etter min logikk, så burde de etter en runde med omo ultrahvitt (eller hva det heter), bli hvitere. Overraskelsen fikk jeg ikke før etter at jeg hadde knølet med å trekke trekket på sofaen igjen. DA oppdager jeg at det har grå flekker og skjolder. Alt annet enn stuerent.

De var jo ikke en gang skitne til å begynne med! Jeg var bare jo så godt i gang med gardinene, så jeg tenkte "what the hell". Det kan jeg nå angre på. Og nei, heller ingen svarte sokker på avveie kan forklare fenomenet med den reverserte vaskeprossesen.

Mink konklusjon: det må sokkestjelenissen som nå har utvidet virkomsheten av klesvaskfanteri til også å inkludere sabotasje av høstrengjøring gjennom hvit sofatilskitning. (Legg merke til at jeg her innfører tre flunk nye begreper. Noter deg dem, du vet aldri når du selv blir offer. Da bør du vite hva du har med å gjøre)

-Halooooo! Hva skjer?

- Det koster sikkert ikke så mye med et nytt trekk, kom det hjelpsomt fra lillesøster. Nei, det kunne vært en fin løsning, hadde det ikke vært for at denne sofaen har gått ut av produksjon.


Til Anne som lurte på om det går greit å få på trekket igjen etter vask; Ja det går greit, litt knotete, men du får det til. Tips å ta med; sørg for å være sikker på at maskinen din vasker rent, og ikke skittent.

Makan.

torsdag 15. oktober 2009

Teknisk anlagt?

Jeg liker å tro at jeg er relativt teknisk anlagt, men hd-dekoderen som Canal Digital installerte i fjor, den har jeg ikke forstått meg på. For å være ærlig har jeg ikke gjort større anstrengelser enn å skru den av og på i ny og ned, konstantere at det ikke forandrer noen ting, for så å glemme hele greia. Jeg ser lite på tv og klarer meg fint med et minimum med kanaler, MEN innimellom kunne jeg tenkt meg en slik filmkanal som de skryter sånn av at jeg kan få tilgang på.


Så jeg ringte dem endelig i dag. Etter 27 valg av typen "tast 1 for engelsk tale, tast 3 for tegnespråk og tast 9 hvis du ønsker flere valg slik at du kan trykke knapper hele ettermiddagen", kom jeg endelig frem til en hyggelig fyr.

Jeg fikk mine mistanker bekreftet, for løsningen på kanalmysterietvar følgende; de hadde glemt å gi meg fjernkontrollen. Gratulerer Camilla, det tok meg bare ett år å oppdage at det var noe vesentlig som manglet. Som en trøst; jeg kan fortsette å leve i troen om at jeg er relativt teknisk anlagt. Så lenge alle deler er intakt, selvfølgelig :P

onsdag 14. oktober 2009

Høstrengjøring

For hva er greia med at våren har fortrinnsrett som rengjøringsårstid?

Jeg velger å gjøre det nuh! I dag har jeg i alle fall kommet godt i gang med høstrengjøringen i mitt hus. Eller leilighet. Potato, potato. Min bopel. Vasking av gulv (også under sofa og teppe der jeg ellers pleier å gjemme all dritten) mellom hver j#&%" persiennedings og andre lite tilgjengelig kroker og kriker.

Her har du meg i full vaskeaksjon. Jeg var kanskje ikke ikledd kjole i dag, men det er altså sånn ca slik det foregår.

Gardinene har fått seg en runde i vaskemaskinen. Jeg har aldri kommet på at jeg skal vaske gardiner før, men har sett at mamma gjør det, så jeg konkluderer med at det er slikt som hører med. Takk gud (eller gardinprodusenten) for at de er strykefrie, hvis ikke hadde jeg heller valgt å kjøpe nye.
Også sofaen har fått en omgang vask, for takket være IKEAs geniale løsning med vaskbare trekk kan jeg stappe hele greia i bråkemaskina på badet. Problemet er bare å få det på igjen etter at det har krympet i prossesen...

Men jeg er ikke ferdig, prosjekt høstrengjøring har bare så vidt startet! Målsetning: en glitrende kåk innen....november? :)

Snart er jeg på vei ut for å innta søt chili på Barmuda for andre gang i dag. Det er jo tross alt trondheims beste kaffedrikk. Etter min gane i alle fall. Formiddagskaffe med Marianne, kveldskaffe med Magnus. Deretter skal vi få vannet skremt ut av oss med skrekkfilm på kino. Det blir hyggelig ;)

mandag 12. oktober 2009

O herlige høst

Våknet av meg selv kl 0530 i morges. Det vil si uplanlagt(hvis det er et ord) og uten hjelp fra vekkerklokke. Det er nok ikke normalt. Ikke la jeg meg spesielt tidlig og ikke var jeg spesielt trøtt, jeg var egentlig ganske ivrig på å komme meg opp. Opp og på trening. Lå en stund og lurte på om jeg skulle drøye og se om jeg sovnet igjen, men lå ikke lenge nok til at det ble noe av. Den overdrevne lengselen etter en tur på SATS har nok en sammenheng med en uke på Gjøvik uten annen bevegelse enn turgåing.

Fordi jeg var våken og oppe så gudsfryktig tidlig, hadde jeg goood tid til morgenkaffen før jeg jogget til SATS. De åpner jo tross alt ikke før 0615 :P Det var en frisk løpetur, og som vanlig føler jeg meg som superkvinnen etter en ukes avbrekk fra styrketrening. Hadde de hatt fjell på SATS, ja så ville jeg i dag ha løftet de og.

Pakket på meg vanter OG lue fikk jeg virkelig følelsen av at høsten er på vei til å bli vinter. Senere måtte jeg i ned boden for å finne frem varmeflasken, min trofaste følgesvenn i kjølige stunder - et sikkert tegn på at vintersesongen er nær. Så lenge det ikke regner så syns jeg høstdager som disse er deilige. Rett og slett. Dessuten er det digg å holde øra luevarme.

Senere, da jeg var syklende på vei til Gløshaugen, passerte jeg forbausende mange øldrikkende unge mennesker. Det er mandag og klokken var 13, så jeg stusset litt over det. Ungdommen nå til dags, kunne jeg kanskje ha tenkt, men begynte etterhvert å se mønsteret blant disse mandagsberusede menneskene.

Etter jeg hadde passert jente nr 7 som så ut som om hun het Heidi og kom fra fjellene, med strømper og fletter som en ekte jodler, kom jeg på at det er Oktoberfestival/Ølfestival i Dødens Dal i dag. Over gjennomsnittlig godt humør var det på menneskene jeg møtte på også, og hadde jeg likt øl ville jeg kanskje joinet. Nei, det ville jeg nok ikke, men jeg kan late som. Det så gøy ut da.

Ellers er det godt å være tilbake i egen leilighet etter en liten uke på gårdsferie og en stor uke på Gjøvik. Borte bra, hjemme best :)

Endelig Mandag

"Konseptet ”Endelig Mandag” består av et visdomsord, en anekdote, en historie eller bare noen tips som skal sette farge på mandagen – den beste dagen i uka. Innholdet kan variere fra nyttig faglig input til unyttige men interessante opplysninger om de mange mysterier.”(mer info)

Forrie uke fikk dere servert barnas versjon av de 10 bud. Denne uken får dere 9 nye bud, men heller ikke disse av de mest kjente. Personlig har jeg hakket mer sansen for disse levereglene enn de orginale bibelske som vi alle ble tvunget til å pugge en gang i tiden. De må da være stuerent å påpeke at de fleste har gått ut på dato. At man ikke skal stjele eller slå ihjel burde være selvsalgt, men å tro at folk skal holde helligdagen hellig, slutte og banne og forbli gift - ja det blir det litt verre med. Da foretrekker jeg heller disse fra nå av:

Leveregler

  • Du skal ikke bekymre deg, for bekymring er den minst produktive av alle menneskelige aktiviteter.
  • Du skal ikke være redd, for det det meste vi frykter vil aldri skje.
  • Du skal ikke bære nag, for det er den tyngste av alle livets byrder.
  • Du skal konfrontere problemene etterhvert som de oppstår. Du kan bare takle et ad gangen uansett.
  • Du skal ikke ta problemene med til sengs, de er veldig dårlige sengekammerater.
  • Du skal ikke låne andres problemer. De kan ta bedre hånd om dem selv.
  • Du skal ikke prøve å gjenoppleve gårsdagen for godt eller for vondt, gårsdagen er over. Konsentrer deg om å levet i nuet og vær glad for det du opplever nå.
  • Du skal ikke la deg tynge av frustrasjon, 90% av det er forankret i selvmedlidenhet og vil bare være i veien for positiv handling.
  • Du skal telle dine velsignelser og aldri overse de små, for de små velsignelsene utgjør til sammen noe stort.

Håper det gav dere noe å tenke på!
God mandag og god uke, godtfolk! :)